Det er i NYTEK23-Forskrift satt krav til at en forankringsanalyse skal være i samsvar med krav satt i Norsk Standard, NS 9415. I sistnevnte er det videre satt krav til at dimensjonering av forankring skal ta utgangspunkt i lokalitetens miljøforhold. Grensetilstander som analyseres er intakt, ulykke (f.eks. brudd i ankerline) og utmatting.

Dersom anlegget inneholder mer enn 1 million fisk eller at det er mer enn 500 000 fisk i en merd, skal det foreligge en utvidet kontroll. Det betyr at et annet foretak skal utføre uavhengige analyser og kapasitetskontroll.

Et ankers holdekraft er motstanden til ankeret for å forhindre at det ryker eller løsner fra havbunnen. Ankerets holdekraft er avhengig av type anker og bunnforhold. Holdekraften til et anker skal være høyere enn den dimensjonerende kraften i foankringsline.

Forspenning er strekk i forankringslinen i statisk likevekt, dvs. krefter i forankring uten påvirkning av strøm og bølger.

Rammeforankring er en del av et forankringssystem ofte benyttet på oppdrettsanlegg. Med rammeforankring kan merdene holdes på en sikker avstand fra hverandre, og likevel være koblet i et sammenhengende system.

Hanefot er en forankringsline som binder rammeforankringen til flyter. Det går som regel 2 eller 3 haneføtter ut fra rammehjørnet og til flyteren.

Utlagt forankring vil aldri stemme 100 % med det som er prosjektert, da lengde, vinkel og dybde til ankerlinene gjerne må justeres grunnet topografi. Effekten av disse endringene må vurderes for hvert anlegg, og dette gjøres ved en as-built analyse.

En lokalanalyse gir et detaljert bilde av spenningsfordeling i en komponent. Kapasitetsberegninger av knutepunkt, hengsel, klammer etc. gjøres i en lokalanalyse.

Produktsertifisering består av tre deler:

1) Gjennomgang av produsentens kvalitetssystem
2) Gjennomgang av teknisk dokumentasjon på hovedkomponent og ekstrautstyr som ønskes sertifisert
3) Inspeksjon av produksjon og ferdig produsert hovedkomponent og ekstrautstyr som ønskes sertifisert

Kontakt Aquastructures, så hjelper vi deg gjerne.

Produktsertifiseringsbevis er et bevis på at produsent kan levere hovedkomponenter innenfor havbruksindustrien og at dette produktet er i henhold til NYTEK23 forskrift og NS9415.

En risikovurdering består av tre steg:

1) Kartlegge risiko for rømming av fisk
2) Vurdere sannsynlighet og konsekvens ved de ulike risikoer
3) Iverksette tiltak for å redusere risiko hvor påkrevd

Et akkreditert organ som har nødvendig tillatelse til å levere forankringsanalyser, lokalitetsundersøkelse, anleggssertifikat og levetidsbestemmelse. Dette skal sikre at det kunder mottar er i henhold til krav i NYTEK23 forskrift og NS 9415. 

Et akkreditert organ som har nødvendig tillatelse til å tildele sertifisering for hovedkomponenter og ekstrautstyr. Dette skal sikre at de produkter kunder mottar er i henhold til krav i NYTEK23 forskrift og NS 9415. 

Hva kreves av en forankringsrapport?

En forankringsrapport skal gi en detaljert beskrivelse av utlagt forankring. Forankringsrapporten inneholder følgende:

o  Spesifikasjon på forankringskomponenter (Dimensjoner, bruddlast (henvisning til sertifikat))
o  Koordinater på bunnfester
o  Endringer i forhold til forankringsanalyse
o  Dokumentasjon på holdekraft til bunnfester
o Tidspunkt for utlegg og kart over forankringssystemet 

Etter at anlegget er lagt ut skal det foretas en ROV inspeksjon av forankringssystemet. Forankringsinspeksjonen fastsetter følgende:

 o  Retning på ankerline
o   Dybde på forankringspunkt
o   Avvik fra forankringsrapport

Ekstrautstyr er påmontert eller flyttbart utstyr, som ikke er en hovedkomponent og som kan føre til rømming dersom det brukes feil. 

Forskrift for landbaserte anlegg setter krav til at følgende komponenter skal være produktsertifiserte:

o   Rør
o    Slanger
o    Kar

For nye anlegg eller for nye komponenter i gamle anlegg, må produsenten ha et sertifikat på at komponenter er utstedt av et akkreditert organ. Dette skal sikre at produktene er prosjektert og produsert i henhold til NS9416 og andre relevante internasjonale standarder.

Tilstandsanalysen er en del av den rømmingstekniske rapporten som skal sendes inn til fiskeridirektoratet og skal danne grunnlaget for brukstillatelsen. Tilstandsanalysen skal gjøres i henhold til veileder som Aquastructures i samarbeid med Norconsult har utviklet for fiskeridirektoratet.

Det landbaserte anlegget deles opp i avdelinger (basert på for eksempel område eller type komponenter). Hver avdeling vil få sin tilstandsgrad (fra 0 – 3, evt. TGUI) basert på tilstanden til komponentene i avdelingen.  Den laveste tilstandsgraden vil danne grunnlaget for anleggets totale tilstandsgrad og vil bestemme lengden på brukstillatelsen.

Forskrift setter kun krav til at nye komponenter som slanger, rør og kar og som installeres på anlegg bygget før 01.01.2018, skal være produktsertifiserte. Anlegg bygget etter 01.01.2018 skal kun ha produktsertifiserte komponenter.

Den rømmingstekniske rapporten skal danne grunnlag for brukstillatelsen som anlegget får fra fiskeridirektoratet. Rapporten skal inneholde følgende:

o    Plantegning av avløps- og leveringssystem.
o    Risikovurdering for drift av anlegget.
o    Geoteknisk vurdering av grunn under anlegget eller i området.
o    Vedlikeholdsplan for komponenter som ikke har brukerhåndbok eller datablad.

En lokalitetsundersøkelse beregner dimensjonerende vind, bølgehøyde og strømhastighet. Dimensjonerende vind bestemmes ut fra den nasjonale vindstandarden, NS-EN-1991-1-4. Bølgetilstand bestemmes ved hjelp av numeriske beregninger og strømhastighet måles ved hjelp av doppler eller rotormåler.

Signifikant bølgehøyde Hs er gjennomsnittshøyden av de 1/3 høyeste bølgene i et bølgespektrum.

Bølgehøyde er totalhøyde på bølgen, dvs. vertikal avstand fra bølgebunn til bølgetopp.

Maksimum bølgehøyde er den høyeste bølgen i en tidsserie. I NS9415 er denne definert som Hmax = 1.9 x Hs.

Stabilitet sier noe om flåtens, eller det flytende objektets, evne til å rette seg opp når den utsettes for veltemomenter, som f.eks. bølger eller skjevlast. Stabiliteten karakteriseres ved flere parametere, og beregnes for ulike lastekondisjoner.

Standarden sier at enhver flåte skal beregne stabilitet. Det skilles mellom stabilitet i intakt tilstand og stabilitet ved skade. Det er satt spesifikke krav til hva som skal beregnes og hvilke minimumskriterier som skal tilfredsstilles. For mer informasjon, se kapittel 10 i NS9415.

Stabilitetsberegninger må gjennomføres på nytt dersom det er vesentlige endringer på flåten som kan påvirke hvordan flåten ligger i sjøen. Dette kan f.eks. være montering av nytt utstyr av betydelig vekt eller endrede lastebetingelser.

Fribordets dimensjonerende vannlinje er flåtens tillatte fribord, og er bestemt ut i fra krav til stabilitet og styrken i skroget. I henhold til NS9415 skal denne grensen være merket på flåtens skrog med en hvit linje. Lasting utover dette merket kan føre til at flåten blir ustabil, og i verste tilfelle kantre.